fredag 6. januar 2017

Privat, slik jeg trodde jeg kjente det


Når jeg startet å bruke Internett aktivt tilbake i 1994-95 var ikke privat et ord som bekymret meg mye. Det kan ha noe med at jeg var ca 16 år og synes at det bare var hyggelig om noen hadde lyst til å se på hjemmesiden min. I dag er den bak passordsbeskyttelse. Hva endret seg og hva er det vi er så redd skal skje med informasjonen vi velger å dele?

På websiden til Kirke og fornyingsdepartementet står det følgende: "Personvern handler om retten til å få ha ditt privatliv i fred, et grunnleggende prinsipp i en rettsstat. Idealet er at den enkelte skal ha råderett over sine egne personopplysninger." I dag er høringsfristen for et "digitalt grenseforsvar" hvor Lysne II-utvlaget konkluderer med at det er behov for masseovervåkning på alle fiberoptiske kabler ut av Norge! For meg trist lesning.

At teknologi og Internett skaper utrolige muligheter og på mange måter har endret maktbalansen i verden ved å gi alle, med tilgang til Internett, like muligheter vet vi nå. Bulkovervåkning  (som omfatter hele befolkningen som kommuniserer ut av landet)  for å kunne finne frem til mulige farer blandt dataene) mener jeg skaper en skjev balanse mellom stat og individ. Personvern handler om retten til få ha ditt privatliv i fred og er et grunnleggende prinsipp i en hver rettsstat. Det er her viktig å huske at en persons bruk av Internett ofte er et speilbilde av hva personen foretar seg. Det er denne informasjonen som vil bli kartlagt og gjøres søkbart, for idag er svært mye av det vi foretar oss lagret på servere i andre land enn Norge som dermed vil passere “grenseforsvaret”.

Intensjonen til E-tjenesten er det ingen som betviler, men å benytte et føre-var-prinsipp når resultatet er en enormt inngripen i fri flyt av data inn og ut av Norge burde vi være kritiske til. I dag overvåkes allerede “kritisk infrastruktur” igjennom hva Nasjonal Sikkerhetsmyndighet gjør i samarbeid med private og offentlige aktører.

Jeg mener at man heller burde fokusere på mer målrettede tiltak ved å jobbe med forbedring av sikkerheten rundt de demokratiske strukturene vi har, ref. hendelsene i USA ved valget. For om faren er “ukjent fare” vil man hvis vi ser til andre land,til stadighet få utsklidninger av de fullmakter e-tjenesten har, for å, i håp om å finne “faren”, overvåke i mer detalj. Individet står svakt med slike overvåkningsmekanismer. Å fjerne slike strukturer om man ser de blir missbrukt ser vi i andre land er veldig vanskelig.

I rapporten kan vi lese at "Nettet benyttes videre til virksomhet som kan utgjøre en ytre trussel mot landet og viktige nasjonale interesser. Trusselbildet  er  komplekst  og  dynamisk.  Grenseoverskridende  trusler  som digital spionasje, cyberangrep, terrorisme og spredning av  masseødeleggelsesvåpen antas å forsterkes ytterligere i årene som kommer."

Verden har blitt mer global og vi har tilgang til mer informasjon, takket være Internett. Vi undres over hva som oppfattes som mer komplekst? Ofte oppfattes det meste rundt Internett  som "komplekst" fordi teknologien er ukjent for mange og forståelsen av hvordan Internett fungerer så lav blandt befolkningen generelt at å ha motargumenter mot slike generelle ordlegginger er vanskelig. Og når ordlag som "kan utgjøre en ytre trussel" er det vanskelig å argumentere. Et åpent og fritt Internett har skapt et utviklings og samarbeidsklima verden aldri før har sett. Internett har vært en trussel mot totalitære stater som ønsker å ha  kontroll på sine innbyggere. Argumentasjonen kan derfor også snus på hodet.

For å se på trusselbildet som nevnes: Terrorisme har alltid eksistert. Vi ser ut til å glemme organisasjoner som IRA fantes lenge før Internett mobiliserte samarbeid av slik art. Vi ser også ut til å glemme hvor mange av de angrep vi har sett ikke kunne bli stoppet med masseovervåkning. Cyber-angrep brukes også som en årsak til å trenge et "digital grenseforsvar". Internett har blitt angrepet fra sin spede begynnelse. Vi ser det ikke som e-tjenestens jobb eller kapastitet å løse disse problemstillingene. De burde heller være med på uviklingen av løsninger på de svakheter som oppdages. til nå har de  blitt løst av teknologer, som hele tiden har gjort Internetts infrastruktur bedre og mer robust for hvert angrep som har kommet. Det samme gjelder digital spionasje. Her er det helt andre virkemidler for både å sikre infrasturkturer av nasjonal interesse enn en generell masseovervåkning som burde være fokuset. Målrettet forsvar mot navngitte trusler er et riktigere fokus slik vi ser det.  Det nevnes også salg av masseødleggelsvåpen "antas" å øke i årene som kommer. Det står ingenting om hvilke teknologier (som kryptering) som umuligjør sporingen av slik virksomhet ved bruk av det digitale grenseforsvaret. Det er alltid vanskelig for samfunnet å kommentere slike trusler når vendingene er så runde og mangler dypere forklaring.

Vi stiller oss følgende spørsmål: Vil en slik masseovervåkning virkelig kunne beskytte oss mot det vi tror vi trenger å beskytte oss mot, og med det lage et tryggere samfunn? Min klare holding er at kosten, vårt privatliv, ikke skal ofres i håp om at Norges etterettning kanskje kan gjøre oss tryggere.  Jeg synes også at brorparten av truslene som nevnes burde og kan forebygges med andre midler enn et slikt forsvar beskrevet i denne rapporten.